Den siste pitesamiske nomaden, Brita-Stina Mortensdatter (t.v.) levde store deler av sitt voksne liv på Ljøsenhammeren. Bli med inn i hennes rike i et lærerikt og spennende seminar om samisk språk, kultur og historie i fortid, nåtid og fremtid.
Program for dagen
15:00 - Velkommen til fagseminar! Åpningshilsen ved Ingrid Lien
15:15 - Holdninger og forestillinger om samer ved sosialantropolog og forsker Marit Myrvoll
16:00 - Kirkens rolle i fornorskingsprosessen ved biskop i Sør-Hålogaland, Svein Valle
17:00 - Matpause
18:00 - Julevsáme tjuojalvisá - Lulesamiske melodier. Salmer, sørgesang, juojgos, vuolle ved sanger og kulturformidler Erling Urheim
18:45 - “E kan ikkje reis ifrå me sjøl.” Kulturminner i pitesamiske landskap ved leder i Fortidsminneforeningen avd. Salten, Arnstein Brekke
19:30 - Tanker om pitesamisk status og identitet innad i Sápmi ved fotograf Arne Støvset Gjone
Pitesamiske kofter sydd av Toril Sivertsen fra Beiarn. Foto: Olve Utne
Toril og ektemannen Knut Sivertsen ble nylig hedret med Kongens Fortjenstmedalje for sin mangeårige innsats for å bevare og videreføre pitesamisk språk og kultur.
Kort presentasjon av foredragsholderne
Marit Myrvoll, f.1953, er fra Bodø. Hun er sosialantropolog (PhD) fra Universitetet i Tromsø med avhandlingen Bare gudsordet duger. Om kontinuitet og brudd i samisk virkelighets-forståelse. Hennes faglige hovedområder er samisk og arktisk kulturarv, spesielt immateriell kulturarv og aspekter ved dagens religiøse virkelighetsforståelse. Hun har også jobbet med perspektiver på kultur, identitet og samfunn, vold og overgrep i samiske samfunn samt forvaltning av kulturminner. Hennes forskningserfaring omfatter arbeid med tibetanere i eksil, den maronittiske minoriteten på Kypros og samene i Norge, Sverige og Finland. Hun har deltatt i nasjonale og internasjonale prosjekter, og også vært en av redaktørene for fag-antologien Från kust til kyst - Áhpegáttest áhpegáddáj. Møter, miljø og migrasjon i pite-samisk område. Myrvoll har vært medlem av Stortingets Sannhets- og forsoningskommisjon (2018 – 2023). I dag er hun pensjonist.
Marit Myrvoll Foto: Reidum Solheim/Tidsskriftet Museum
Svein Valle, f. 1966, er født og oppvokst i Bodø. Han har en allsidig bakgrunn og har blant annet vært kretssekretær i Norges KFUK-KFUM, sjømannsprest ved Den norske kirken i London, kapellan og sokneprest i Bodin menighet og studentprest ved Nord Universitet. I november 2023 ble Svein Valle innsatt som domprost og biskop i Sør-Hålogaland.
“Samfunnet i dag skriker etter meningsfulle fellesskap, barn og unge sliter med psykiske plager og vi ser voksne lete etter mening. Her har kirka mye å bidra med. Det skal være folk i kirka. Folk trenger kirka og kirka trenger folk. (…) Jeg tror på kirkas prosjekt om å formidle verdier, tro, håp og være en samfunnsaktør. Vi skal bety noe for folk i hele Nordland.” (Svein Valle)
Kristin Gunleiksrud Raaum, leder i Kirkerådet, omtaler Svein Valle som “en strategisk, visjonær og folkelig kirkeleder med evne til å motivere, inspirere og få ting til å skje.” Se mer informasjon her: https://www.kirken.no/nb-NO/bispedommer/sor-hologaland/om-bispedomme/biskop%20svein%20valle/
Svein Valle med norsk og samisk flagg Foto: Sør-Hålogaland bispedømme
Erling Urheim, f. 1959, er fra Drag i Hamarøy kommune (tidligere Tysfjord). Urheim er fotograf, sanger og kulturformidler av lulesamisk tradisjonskunnskap. Han har de siste 30 år arbeidet med å dokumentere tradisjonskunnskap om lulesamisk språk, kultur og historie. Han har samarbeidet med nasjonalt lulesamisk senter, Árran, i flere prosjekter, der det første prosjektet var i år 2000 med Mikal Urheim som tradisjonsbærer. Mikal Urheim (1932–2020) ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje for sin livslange pionerinnsats for samisk språk, kultur og samfunnsliv i Norge.
Erling Urheim har med foto, video og lydopptak dokumentert hvordan folk fra Hellemofjorden har levd på fjellet, i skogen og på havet og høstet det naturen gav. Han var engasjert til å dokumentere i en høyesterettssak i 1995 som handlet om hvem som eide høyfjellet i Hellemofjord og Grunnfjord. Mesteparten av hans dokumentasjon er i privat regi og han har dokumentert lulesamiske kofter til Norsk bunadsleksikon. Han har levert mange bilder til Kirken, lulesamiske undervisningsbøker og Statsforvalteren. I tillegg har Urheim levert kunstverk av sine foto til Árran, Tysfjord kommune og mange private kunder.
Lulesamiske melodier er noe han har vokst opp med og har også samlet inn tradisjonsmateriale som juojgos, vuolle, ármme og salmer. Han har også oversatt nyere tids sanger fra John Denver, Mikael Wiehe, Bjørn Afzelius og andre til lulesamisk. Han har vært primus motor for kor i mange år og opptrådt med koret i kirker, for de eldre i Hábmera suohkan og på Árran.
Urheim har jobbet med medisinsk ordbok på lulesamisk, koordinert oversetting av lulesamiske læremidler og fått utgitt andres bøker med lulesamisk innhold og på lulesamisk.
Erling Utheim i Stormen bibliotek i forbindelse med feiring av 6. februar 2026. Foto: Per Inge Finnesen
Arnstein Brekke, f. 1961, er fra Brekke i Skjerstad. Han er utdannet tømrer og tok senere ingeniørutdanning. Han har en livslang interesse for gamle hus og kulturhistorie og ble på mange måter flasket opp på samfunnsspørsmål, kulturhistorie og en interesse for den folkelige arkitekturen som monumenter over levende og levd liv. At det i tillegg var så mye ukjent og lite utforsket i nord vakte ekstra nysgjerrighet og engasjement for dokumentasjon.
I boken Hus underveis – tun og tradisjon i Skjerstad skriver Brekke følgende
“En gammel dame i heimbygda lærte meg at noen bygninger kan ha "tjent sin tid", at de bare hadde et bruksformål. Ikke bare kunne de rives, men de skulle rives når de var gått ut av bruk. Bygningsdeler og materialene måtte gjenbrukes. Det var det store perspektivet på den gamle bygningskulturen, hun var av dem som lærte meg mest, jeg frøs på ryggen, ingen litteratur kan slå denne innsikten, denne opplevelsen hvor det handler om klima, ressursøkonomi, men også om at vi må ta stilling til hvilket formål eldre bygninger skal tjene til nå og for framtida”
Brekke har arbeidet som prestegårdsinspektør i Nord-Norge, vært rådgiver i Nordland fylkeskommune og Sametinget, initiert og ledet Bygningsvernprosjektet i Skjerstad i tillegg til å være kontorsjef i Kulturminnefondet. Han har eget firma innen bygningsvern, lokalhistorisk arbeid – særlig i pitesamisk område. Arnstein Brekke er nå leder av Fortidsminneforeningens avd. Nordland og leder av trekomiteen i ICOMOS Norge.
Arnstein Brekke ved Jonasgamma som ble restaurert og rekonstruert i 2023. Foto: Lars Olav Handeland
Arne Støvset Gjone, f. 1962, er bosatt i Drammen og har slekt på Støvset i Skjerstad. Gjone er utdannet fotograf og arbeider som bildekonsulent og rådgiver innenfor illustrasjon og bildebruk. Arne Støvset Gjone har pitesamisk bakgrunn. Han har igangsatt et større fotoprosjekt som skal dokumentere revitalisering av den pitesamiske kulturen i Salten. Gjone er dessuten aktiv i arbeidet med å synliggjøre og ta tilbake det pitesamiske språket.
I Salten og i de nordlige delene av Helgeland pågår det et iherdig arbeid for å bevare og revitalisere noen av de mest sårbare samiske språkene vi har: pitesamisk og umesamisk. Begge språkene er klassifisert som kritisk truet av UNESCO, og det finnes i dag bare en håndfull talere igjen – de fleste av dem eldre, og mange bosatt på svensk side av grensen. I Saltdal kommune er Sállto bidumsáme giellaguovdátj – på norsk Salten pitesamisk språksenter – etablert. I Bodø har Stormen samiske språksenter styrket sin innsats for å bevare de samiske språkene.
Arne Støvset Gjone i pitesamisk kofte Foto: Avisa Nord-Salten
Medarrangør: Kulturrådet, Pitesamisk museum, Ljøsenhammeren seter, Sparebank1 Nord-Norge
Nettredaktør: Grete Høgset